Spesifisert kompleksitet
(fra boka 'The Design of Life'; Dembski/Wells)
1. Merket til intelligens
Ikke-reduserbar kompleksitet (irk) gir ikke bare negativ evidens mot neo-darwinistisk evolusjonsteori, men gir også positiv evidens for intelligent design (id). Ikke desto mindre behøver Ikke-reduserbar kompleksitet å supplementeres med en annen form for kompleksitet, om den skal bli et presist analytisk verktøy for å oppdage design i biologiske systemer. Ofte når en intelligent agent handler, etterlater den et identitetsmerke som klart signaliserer dens intelligens. Dette kjennetegnet på intelligens kalles spesifisert kompleksitet. Tenk på spesifisert kompleksitet (sk) som et fingeravtrykk eller signatur, som positivt identifiserer aktiviteten til en intelligens. Til forskjell fra irk, som er en kvalitativ betegnelse, kan sk kvantifiseres og kommer innenfor den matematiske sannsynlighets og informasjons-teorien. (f.eks. W.Dembski i 'No Free lunch').
Forbindelsen mellom disse to typene av kompleksitet er denne: irk systemer kan under visse betingelser bli vist å utøve spesifisert kompleksitet (sk).
Bilde 1. Forbindelse mellom'irk og sk'
Men nøyaktig hva er spesifisert kompleksitet? Ett objekt, begivenhet eller struktur fremviser spesifisert kompleksitet om den er både kompleks (ikke lett kan rekonstrueres ved tilfeldighet) og spesifisert (fremviser et uavhengig gitt mønster). Verken kompleksitet eller spesifisitet i seg selv, er tilstrekkelige til å slutte til intelligens. F.eks. kan en sekvens av tilfeldig sammensatte Scrabble-brikker være kompleks, uten å være spesifisert. Motsatt er en sekvens som gjentatte ganger repeterer samme korte ord, spesifisert uten å være kompleks. Ikke i noen av de to tilfellene kreves det en intelligent agent for å forklare disse sekvensene. På den annen side er et avsnitt med meningsfull tekst både kompleks og spesifisert. Dens forklaring krever en intelligens.
Et kjent eks. på spesifisert kompleksitet har vi i filmen Contact fra 1985, ved at astronomer fanget opp signaler som inneholdt primtallene fra 0 til 100 i stigende sekvens. Disse kan karakteriseres uavhengig av de fysiske prosessene som frembragte dem, og er som en konsekvens spesifiserte. Da SETI-forskerne oppdaget slik spesifisert kompleksitet i tallene som ble fanget opp, hadde de i filmen overbevisende evidens for utenomjordisk intelligens. Mange vitenskaper benytter allerede spesifisert kompleksitet som et kjennetegn på intelligens, f.eks. kryptologi, tilfeldige-tall generatorer, kriminologi og SETI-forskning. Design teoretikere tar dette kjennetegnet på intelligens, og anvender det på naturlig forekommende systemer. (2) Når de gjør det, hevder de å finne at visse irk molekylære maskiner, fremviser spesifisert kompleksitet, og derfor er produkt av intelligens. Siktemålet her er å undersøke og rettferdiggjøre dette kravet.
Bilde 2. SETI-forskning søker etter 'tegn på intelligens'
2. Å definere spesifisert kompleksitet
Termen 'spesifisert kompleksitet ' er nå over 40 år gammel. Det var 'opprinnelse-til-liv' forsker Leslie Orgel som først benyttet uttrykket i boka 'The Origins of Life' (1973), der han skrev "Levende organismer fremstår ved en spesifisert kompleksitet.. " (3) Orgel benyttet termen løst, uten å gi en presis analytisk redegjørelse for den. Dette har nå design teoretikere holdt på med. Å formulere et statistisk kriterium for å identifisere kriteriene for intelligens, inbefatter spesifisert kompleksitet tre hovedelementer: i) en sannsynlighets-modell for kompleksitet anvendbar for begivenheter ii) en deskriptiv versjon av kompleksitet -anvendbar for mønstre, og iii) en sannsynlighets-kalibrerer for ressurser tilgjengelige for å produsere begivenheter ved tilfeldighet.
i) sannsyn
lighetsmodell for kompleksitet
Sannsynlighet kan sees som en form for kompleksitet. Vi benytter eks. med en kombinasjonslås for å vise det: Dess flere mulige kombinasjoner låsen har, dessto mer usannsynlig at mekanismen kan åpnes ved tilfeldighet. F.eks. vil en kombinasjonslås som skal dreies i 3 alternative retninger, med siffer fra 0-39 har 64 tusen muligheter (=40*40*40). Sannsynligheten for å åpnes ved tilfeldighet, vil tilsvarende være: 1:64 tusen. Mens en med sifre fra 0-99 som må vries i 5 ulike retninger: vil ha 10 milliarder mulige kombinasjoner (=100*100*100*100*100) . Sannsynligheten vil tilsvarende minke til 1: 10 milliarder. Kompleksitet og sannsynlighet varierer inverst, desto større kompleksitet desto mindre sannsynlighet. Kompleksiteten i 'spesifisert kompleksitet' referer til usannsynlighet.
Bilde 3. Spesifisert kompleksitet - skal passe inn i et mønster
ii) Deskriptiv kompleksitet
For å se hvordan monstre kan variere i deskriptiv kompleksitet, betrakt to sekvenser av 10 myntkast: KKKKKKKKKK og KKMKMMMKMK. Begge disse sekvensene har samme sannsynlighet, ca. 1 tusendel (1/1024). Ikke desto mindre, mønsteret som spesifiserer den første sekvensen er mye enklere å beskrive enn den andre. Den første sekvensen kan enkelt beskrives med '10 Kron på rad'. Den andre sekvensen må beskrives med et mye lengre utsagn: '2 Kron, så en Mynt, så en Kron, så 3 Mynt, så Kron fulgt av Mynt og Kron'. En laglig måte å tenke på deskriptiv kompleksitet på, er derfor som lengden av den minimale beskrivelsen som karakteriserer mønsteret. Det er et vidt spekter av litteratur om emnet.
Bilde 4. Ikke alt som er tenkelig er mulig
For at noe skal fremvise spesifisert kompleksitet, må det ha lav deskriptiv kompleksitet (som f.eks. 10 kron på rad), men liten sannsynlighet. En slik kombinasjon av lav deskriptiv kompleksitet og lav sannsynlighet, som gjør spesifisert kompleksitet til en effektiv 'triangulator' for intelligens. Spesifisering kan sees som 'uavhengig gitte mønstre', som kan fremstå uten den fysiske substantieringen.
iii) Sannsynlighets ressurser
Sannsynlighets ressurser refererer til antall muligheter for at en begivenhet skal inntreffe og bli spesifisert. En tilsynelatende usannsynlig begivenhet kan bli mer sannsynlig bare tilstrekkelig antall sannsynlighetsressurser bringes til veie. Antallet muligheter for at en begivenhet skal repeteres og spesifiseres, gir antall gunstige -som må sees i forhold til antall mulige kombinasjoner.
Til tross for dette siste poenget, er det i virkelighetens verden så store ‘søkerom’ at naturlige prosesser ikke vil rå med dem i universets levealder.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund